Stiger i gradene

Fenrik Lane er gruppa som Kurt Nilsen sang i før han vant Idol. Da han valgte å vie all sin tid til en solokarriere steppet gitarist Knut Glesnes inn for å fylle Nilsens sko helt fremst på scena slik at bandet kunne fortsette. 

Som et produkt av 90-tallet spilte Fenrik Lane 90-talls rock som om de var inspirert av både Black Crowes og Nickelback. Etter deres siste single, «Kongeriket» å dømme, har de ikke gitt helt slipp på nittitallet, men stilen er litt mer voksen tross alt. Nå låter de litt mer i retning av Mew og Kent. Både teksten og melodiføringa er mørkere enn tidligere, og selv om Glesnes aldri vil kunne nå opp til Nilsens høyder vokalmessig, har han vokst som vokalist. Det hører man på koringa og dynamikken  - ja, strengt tatt teknikken generelt. 

Det er gledelig å høre at de har kommet seg ut av den forutsigbare grøfta de oppholdt seg i. Musikalsk har de steget i gradene, men fenrikene har et stykke igjen for å kunne hevde seg i konkurranse med de moderne rockegruppene. Det blir fremdeles litt for anonymt og døllt.