Rått og røft

Wolf Moon Fever er et folkrock-band fra Telemark. Primus motor og låtskriver er Gjermund Ulvang Hagen. Han har en stemme som kanskje hadde passet bedre til rockabilly eller americana. Han har en sånn stemme som bare krever oppmerksomhet fordi den bærer over all slags musikk. Tenk Sivert Høyem, eller enda bedre; Nathan «Nash Kato» Kaatrud fra Urge Overkill (bandet bak "Girl, You¨ll Be a Woman Soon, fra filmen Pulp Fiction).

Den selvtitulerte sangen som går på radioen for tida, åpner med et kult meloditema på banjo (eller er det resonator?). Hagen kaster ikke bort tida, og kommer raskt til refrenget. Slide-gitaren i instrumentalpartiene føles litt overflødige og skygger for det fete mandolin-spillet.
Uttrykket er røft og rått, som folkrock skal være, og koringa er som tatt fra en hvilken som helst americana-skive på 70-tallet, men doblingen av vokalen virker litt unødvendig når vokalen er så umiddelbar og sterk. Det blir som om Zappa skulle synge for The Dubliners.

Landevei-temaet og individualismen i teksten passer godt til sjangeren og det tørre kompet låter akkurat så engasjert og som det skal. Det er som å spasere inn på en altfor trang og litt for livlig irskepub i Amsterdam hvor bandet er klistret inntil veggen ved inngangen, slik at du ikke kan unngå nærkontakt med musikerne, og må forsere svette folk som danser med en øl i hånda, på vei mot baren. Moro og intenst.