Guddommelig stemme

«I Want to Break Free» fra Queen kommer på netthinna når «Vil bare ha dæ» av Julie Flatmo kommer på øreklokkene. Men det er bare introen som har sine ørsmå likhetstrekk med denne radiovennlige pop-låta. Oppdalingen har gitt ut en søt og småkul kjærlighetssang. Hun gjør mesterstykket å bruke et direkte språk uten verken kleine klisjeer eller intetsigende metaforer. Litt mer variasjon i melodien kunne gjort seg. Det betyr ikke at den ikke går på repeat. Julie Flatmos sterkeste kort er hennes guddommelig vakre stemme, ikke i klassisk forstand - for hun er ingen Sissel Kyrkjebø, men hun har en innsmigrende, lavmælt, varm og mørk røst som man bare vil høre mer av. Tre minutter og 17 sekunder virker plutselig som en halv sang. Den litt bakoverlente og halvt elektroniske pop-sjangeren kler stemmen og sangstilen hennes også. 

Julie Flatmo behersker et moderne pop-uttrykk, noe som gjør at vi kommer til å høre mye mer fra denne dama i fremtida. Og forhåpentlig blir det ikke lenge til neste single kommer ut. Dette var pent.