Corona-anthem for dansegulvet

Sandra Lyng Haugen har laget en sang som handler om savnet etter å klemme folk og gå på fest. Beaten og melodien er en Katie Perry-klisjé, uten at Haugen kan anklages for plagiat. Sangen er fengende og dansbar nok til at den vil kunne bli en semi-hit, men den avslutter litt rart. 

Det som er kult er at hun har noen humoristiske elementer i teksten. Da er det vanskelig å ikke bli sjarmert til å like låta. 

Lyng synger helt greit, men melodien er ikke vanskelig. Den er en tidløs sak som vil kunne leve lenge på radio.