Britisk retro-RnB slik det skal være

Werner Mill er en norsk artist som har vært borte fra rampelyset i 15 år. Du husker ham kanskje for singelen There´s No Forever fra 2003. 

Comeback-singelen Last Goodbye er en britisk inspirert RnB-låt á la Eric Hutchinson, men noe mer retro i retning av Amy Winehouse. Tenk 60-tallet, tenk Beach Boys, tenk Rod Stewart og andre britiske artister som kom i kjølvannet av Beatles, komplett med flerstemt sang og strykere. 

Sangen er merkelig gladstemt for å handle om en siste farvel, og den kunne gjerne passet inn i en romantisk komedie med Hugh Grant el.l., gjerne med jul som tema. 

Låta bringer også tankene hen til The Cardigans,  og Robbie Williams, og jeg tror fans av disse vil like denne Last Goodbye. 

Det som gjør denne mest minneverdig er det fengende refrenget, og selv om det er svært lite originalt over melodien, teksten og arrangementet, gjør den ikke sjangeren til skamme. Dette er slik sjangeren er. Produksjonen holder et internasjonalt toppnivå, men Werner Mills største våpen er hans gode og dynamiske stemme som bærer likhetstrekk med den rufsete vokalen til Stereophonics - og er for en verdensstjerne å regne i så måte. 

Nå snurrer allerede Last Goodbye på radio, men det spørs om den er original nok til å gjøre seg gjeldende på listene. Det ryktes imidlertid at Werner Mill har flere spennende kort oppi ermet, og at vi kan forvente oss nye takter på neste single.