20 år for seint ute

Stian Nesheim, bedre kjent som Tramas, har nettopp gitt ut en single kalt «What It´s About», som handler om hva som er meninga med livet, at han er i ferd med å endre seg og ønsker å fokusere på de riktige tingene; familien, musikk og positivitet. 

Stian Nesheim fra Bergen/Haugesund, har drevet med musikk i mange år, men en hang til rusmidler har hindret ham i å etablere en ordentlig karriere. Til slutt havnet han i trøbbel og måtte rømme landet. En kjæreste han fikk i Spania ble redningen og snart flyttet de til Israel sammen. 

Teksten er helt grei. Han er veldig generell i vendingene, som er en klassisk felle man gjerne går i når man har noe å erkjenne, men ikke helt våger å gå i detalj eller ikke er i stand til å sette ord på de viktige tingene. Han famler liksom i mørket og når ikke helt frem til målet. Javisst, en del lyttere vil finne noe de kjenner seg igjen i, men veldig personlig blir det aldri. 

Jeg skal være såpass ærlig og røpe at jeg ikke er i stand til å bedømme om Tramas er en god rapper, men jeg registrer at han kunne vært mer presis. Nå er denne låten strengt tatt innenfor sjangeren reggae, og man kan derfor tilgi at stilen er litt slentrende. Det er mulig det skal være slik. Dynamisk er den hvertfall. Vokalen er fremført med en nerve og innlevelse som er sjelden i norsk rap nå om dagen. 

Beaten er solid om enn kraftig datert. Klangen, miksen, arrangementet og produksjonen forøvrig bringer tankene tilbake til ´90-tallet og halv-kommersielle artister som forsøkte å treffe bredt med låter som hadde en dypere mening og ikke handlet om skyting og dealing. Du finner ikke synkopene og den tilgjorte stamminga som gjør låta moderne. Du hører heller ingen tydelig bruk av auto tune eller pitch correction, eller overdreven prosessert stemme. Derimot har du piano som bader i klang og en organisk bass-linje, som bryter litt med alt fornuftig men som ærlig talt gjør låta spennende fordi den er så «over the top» aktiv. 

Engelsken er upåklagelig og Tramas har en ålreit stemme; passe rufsete for denne type musikk. Hadde låta vært gitt ut på den tida hvor det var Arrested Development og The Fugees som regjerte Billboard og VG-lista, kunne Tramas ha gjort det riktig så bra i kjølvannet av disse. Nå, tjue år seinere, blir det dessverre umulig å prøve å vekke til live den stilen aleine, selv her i lille Norge.