Den bergenske rapperen Nr. 4 a.k.a. Fredric Tanaya har gitt ut sin femte single, Back and Forth, hvor han blander norsk med engelsk.
Beaten er litt datert, á la Coolio anno 1995, men old school er jo fett så…
Read moreSingler
Herlig dansbart
Alex Burn er en ung DJ/produsent fra Vadheim med en drøss singler bak seg på eget selskap.
Til tross for klisjeen med laser gun-effekten, er Carousel en herlig frisk house-låt som spilles på radio for tida. Vokaleffekten som maskerer…
Read more
Adele light
Tamzene fra Skottland er et blikkfang av en dame, som sikkert kan gi Adele en del konkurranse. Stilen og stemmen er ganske lik, selv om Tamzene fremstår litt yngre, både i utssende stemmen og tempo. Hun virker litt mer rastløs…
Read more
Røff grønsj fra Eidsvoll
Dette er slik jeg kan tenke meg Pearl Jam hørtes ut før da de var helt ferske, hadde det ikke vært for at det er blitt dokumentert at medlemmene var ganske erfarne da de begynte å spille sammen.
Harald…
Read more
Svak melodi
Isah, som står bak mega-hit´en Hallo, er ute med den nye singelen, Zelda. Denne oppfølgeren er hakket mer avansert og formelpreget. Den bygger videre på samme beat som Hallo, men er ikke like umiddelbart fengende. Man kan nesten mistenke produsenten…
Read more
Som en gammel sjel
Elvic Kongolo er en artist fra Oslo med kongolesisk opprinnelse. Our Story bringer tankene til soundtracket til Top Gun-filmen, men det er ikke Maria McKee som synger. Elvic Kongolo høres litt ut som en ung Stevie Wonder og en bare…
Read more
Off brand for Lennon Stella
Lennon Stella gjør denne låta med JP Saxe, og det er en søt liten elektronisk poplåt kalt Golf on TV., men det er ikke helt Stella. Den unge Nashville-stjerna har alltid en rød tråd av noe mørkt og tragisk over…
Read more
En vakker versjon av udødelig juleklassier
Silje Amlien, opprinnelig fra Fosen, bosatt i Spydeberg, ga nylig ut en vakker gjengivelse av Have Yourself a Merry Little Christmas. Samme låt er blitt gjort av utallige artister tidligere. Mest kjent her i Norge, er vel Kurt Nilsens versjon…
Read more
Smart og fengende
Remedies er et nord-norsk tospann som lager alternativ popmusikk, eller popmusikk som blander organiske instrumenter med programmerte. Lydbildet er litt 90-talls og bringer tankene til Bertine Zetlits, Garbage og The Cardigans. Stemmen til Sigrid Ravn Ryan ligner dessuten litt på…
Read moreInternasjonalt snitt
Warhel Selman Hussein a.k.a. Warhelo er etter sigende the main honcho i Sarpsborgs rap-miljø. I følge hans PR-apparat er han visst også i KYGO-managementet sitt søkelys. Down er tittelen på hans 6. single som kom ut den 7. mars. Dette er også den singelen det svinger mest av. Om det er ham selv som står bak beat´en er uvisst, men dette er det absolutt internasjonal klasse over. Beat´en er hvilken som helst megastjerne verdig. Teksten er ingenting å skryte over, en ganske typisk klisjé-tekst om festing og om å "make it", og vokalen kunne han brukt mer tid på. Warhelos ferdigheter som rapper er ingenting å si på, men aksenten hans låter nesten utilsiktet komisk ved siden av gjesteartisten Nava. Til gjengjeld gjør gjesteopptredenen låten verd å sette på repeat - mange ganger. Kan høres på NRK P3 og NRJ.
Vil du ha min mening, låter den mer Jay Z-inspirerte singelen "Can´t Stop Now" mer forseggjort - kanskje ikke lydmessig, men fraseringene og uttalen er en smule bedre.
Warhel Selman Hussein a.k.a. Warhelo er etter sigende the main honcho i Sarpsborgs rap-miljø. I følge hans PR-apparat er han visst også i KYGO-managementet sitt søkelys. Down er tittelen på hans 6. single som kom ut den 7. mars. Dette er også den singelen det svinger mest av. Om det er ham selv som står bak beat´en er uvisst, men dette er det absolutt internasjonal klasse over. Beat´en er hvilken som helst megastjerne verdig. Teksten er ingenting å skryte over, en ganske typisk klisjé-tekst om festing og om å "make it", og vokalen kunne han brukt mer tid på. Warhelos ferdigheter som rapper er ingenting å si på, men aksenten hans låter nesten utilsiktet komisk ved siden av gjesteartisten Nava. Til gjengjeld gjør gjesteopptredenen låten verd å sette på repeat - mange ganger. Kan høres på NRK P3 og NRJ.
Vil du ha min mening, låter den mer Jay Z-inspirerte singelen "Can´t Stop Now" mer forseggjort - kanskje ikke lydmessig, men fraseringene og uttalen er en smule bedre.
Tam sommerlåt
Michelle Aavitsland er en 19-åring fra Oslo som fikk platekontrakt i en alder av 12. Den store suksessen har uteblitt, selv etter ett album og tre singler. Nå er hun aktuell med sin tredje single, "Believe in Love", på Starbox Cassette. Det er Gabrielles faste produsent Lars K. Hustoft som har produsert og trolig programmert alle instrumentene på denne singelen. Michelle fremstår som en light-versjon av Maria Arredondo, uten det store stemmeregisteret. Musikken er uansett lett fordøyelig synth-pop, laget for P4, med et ganske moderne lydbldet. Det er den kjedelige 90-tallsfraseringen som gjør låten mest kjedelig. Michelle synger "I believe in love", men jeg har vanskelig for å tro på henne, mulig fordi hun ikke legger tilstrekkelig kraft bak sangen. Et lyspunkt er at vokalen ikke preges av auto-tune. Det vitner om en vokalist som kan synge. Jeg tror og håper hun kommer med mer spennende musikk i fremtiden.
Michelle Aavitsland er en 19-åring fra Oslo som fikk platekontrakt i en alder av 12. Den store suksessen har uteblitt, selv etter ett album og tre singler. Nå er hun aktuell med sin tredje single, "Believe in Love", på Starbox Cassette. Det er Gabrielles faste produsent Lars K. Hustoft som har produsert og trolig programmert alle instrumentene på denne singelen. Michelle fremstår som en light-versjon av Maria Arredondo, uten det store stemmeregisteret. Musikken er uansett lett fordøyelig synth-pop, laget for P4, med et ganske moderne lydbldet. Det er den kjedelige 90-tallsfraseringen som gjør låten mest kjedelig. Michelle synger "I believe in love", men jeg har vanskelig for å tro på henne, mulig fordi hun ikke legger tilstrekkelig kraft bak sangen. Et lyspunkt er at vokalen ikke preges av auto-tune. Det vitner om en vokalist som kan synge. Jeg tror og håper hun kommer med mer spennende musikk i fremtiden.
Rare men bedårende Hanne Vatnøy
Hanne Vatnøy er en bergensartist som har gjort en viss suksess i Japan, med sin herlig, underlige popmusikk.
Som vokalist er hun kanskje en av de beste innen popsjangeren her til lands, og melodiene hennes er som regel oppfinnsomme.
Når jeg hører hennes siste single, electronica-poplåten "Muffin", slår det meg at hun ikke er noen sterk tekstforfatter.
Produksjonen er lekker og moderne, og holder en internasjonal kvalitet. Men hvorfor hun har skrevet en tekst som tilsynelatende ikke handler om så mye annet enn muffins, må gudene vite. I musikkvideoen under får vi kanskje svaret på slutten, hva muffins er en metafor for, men likevel består teksten av noen merkelige valg av fraser. Om ikke artisten fremstod så ordentlig ellers, så kunne jeg vært fristet til å spekulere i om hun har henta inspirasjon på coffe shop'ene i Amsterdam.
Fra spøk til alvor; Hanne er en vannvittig talentfull artist, men som mangler litt retning. "Muffin" er en drivende og fengende låt, men budskapet (om der er noe budskap) ødelegger for den apellen den kunne hatt blandt publikum av de mer "seriøse" popartistene jeg tidligere har sammenlignet henne med (Bertine Zetlitz, Ingrid Olava, Björk).
"Muffin" høres nemlig ut som en låt Bel Canto kunne funnet på å skrive dersom de ble tvunget til å samarbeide med Aqua, (mest på grunn av teksten) hvilken er en mismatch i mine ører.
Jeg velger å tro at denne låta er laget primært for å fri til det asiatiske markedet. Den er nemlig som skapt for fantasy-pop og K-pop-entusiaster. Jeg velger videre å tro at vi vil bli positivt overrasket når neste single kommer. (Hanne planlegger nemlig å gi ut album på nyåret, i følge hennes agenter).
Hanne Vatnøy er en bergensartist som har gjort en viss suksess i Japan, med sin herlig, underlige popmusikk.
Som vokalist er hun kanskje en av de beste innen popsjangeren her til lands, og melodiene hennes er som regel oppfinnsomme.
Når jeg hører hennes siste single, electronica-poplåten "Muffin", slår det meg at hun ikke er noen sterk tekstforfatter.
Produksjonen er lekker og moderne, og holder en internasjonal kvalitet. Men hvorfor hun har skrevet en tekst som tilsynelatende ikke handler om så mye annet enn muffins, må gudene vite. I musikkvideoen under får vi kanskje svaret på slutten, hva muffins er en metafor for, men likevel består teksten av noen merkelige valg av fraser. Om ikke artisten fremstod så ordentlig ellers, så kunne jeg vært fristet til å spekulere i om hun har henta inspirasjon på coffe shop'ene i Amsterdam.
Fra spøk til alvor; Hanne er en vannvittig talentfull artist, men som mangler litt retning. "Muffin" er en drivende og fengende låt, men budskapet (om der er noe budskap) ødelegger for den apellen den kunne hatt blandt publikum av de mer "seriøse" popartistene jeg tidligere har sammenlignet henne med (Bertine Zetlitz, Ingrid Olava, Björk).
"Muffin" høres nemlig ut som en låt Bel Canto kunne funnet på å skrive dersom de ble tvunget til å samarbeide med Aqua, (mest på grunn av teksten) hvilken er en mismatch i mine ører.
Jeg velger å tro at denne låta er laget primært for å fri til det asiatiske markedet. Den er nemlig som skapt for fantasy-pop og K-pop-entusiaster. Jeg velger videre å tro at vi vil bli positivt overrasket når neste single kommer. (Hanne planlegger nemlig å gi ut album på nyåret, i følge hennes agenter).
Resirkulering av '90-tallet
DJ Broiler gjorde i vinter braksusess med singelen Afterski - en blodharry techno/dance-låt som jeg trodde bare nederlendere (Technotronic, 2Unlimited osv.) var i stand til å lage. Med mindre man går på gymnaset må man være temmelig drita for å digge detta her.
Teksten på Vannski handler om... ja, du gjettet det. Vannski. Dermed kan vi ikke anklage for DJ Broiler for å laga en fyllelåt denne gangen.
Lydbildet er moderne, men riffene (om man skal kalle det riff) eller hook'ene om du vil, låter veldig nittitalls. Tekstene er veldig endimensjonale og så enkle det er mulig å gjøre dem.
Om denne låta ødelegger sommeridyllen for deg har du herved min tillatelse til å hive enhver reiseradio og boombox på sjøen som spiller denne i sommer.
DJ Broiler gjorde i vinter braksusess med singelen Afterski - en blodharry techno/dance-låt som jeg trodde bare nederlendere (Technotronic, 2Unlimited osv.) var i stand til å lage. Med mindre man går på gymnaset må man være temmelig drita for å digge detta her.
Teksten på Vannski handler om... ja, du gjettet det. Vannski. Dermed kan vi ikke anklage for DJ Broiler for å laga en fyllelåt denne gangen.
Lydbildet er moderne, men riffene (om man skal kalle det riff) eller hook'ene om du vil, låter veldig nittitalls. Tekstene er veldig endimensjonale og så enkle det er mulig å gjøre dem.
Om denne låta ødelegger sommeridyllen for deg har du herved min tillatelse til å hive enhver reiseradio og boombox på sjøen som spiller denne i sommer.
