Kanskje den beste norske debuten jeg har hørt

Dette er kanskje den beste norske debuten jeg har hørt noensinne.
Emil André Nordtveit i det vestlandske bandet Livin Right Now er en vokalist i verdensklasse. Låtene hans også. Denne selvtitulerte EP'en er bevis på det. 

Materialet varierer mellom moderne country og britisk indie pop, uten at man får følelsen av at det spriker for mye. Sjangeroverskridelsen er nesten umerkelig for den som ikke er opphengt i at sjangre som country og britpop ikke kan blandes. Dermed må du nesten være redneck eller hooligan for å bli indignert. 

EP'en åpner med en mid-tempo ballade, hyppig spilt på P1, som heter I'm Not Coming Home. 
Nydelig kassegitararbeid og koring. På andresporet gires det opp til mer kjørevennlig countryrock á la Luke Bryan. Broke But I'm Happy to Be er fengende nok til å bli spilt på amerikansk mainstream-radio. Erik Rolland som flankerer frontmannen på gitar, er imponerende dyktig i sine licks. 
På tredjesporet gires det bitte litt ned igjen, men fremdeles i kjørevennlig tempo. Vet ikke om Shadow at the Door er en omskriving av å møte sin skygge i døra, noe som kanskje ikke helt er en like mye brukt metafor på engelsk, men låten funker likevel. Her er vi på vei utav country-landskapet, men ikke så momentant at vi får rockesjokk. 
På siste spor, Little by Little er vi inne i en småfunky amerikansk/britisk hybrid av en låt som både Oasis og Maroon5 burde misunnet dem. 

Verden står åpen for Livin Right Now, men de må kanskje spisse låtmaterialet sitt noe. Bransjen, og lyttere med, er dessverre sykelig opptatt av å sette band i bås. 
Skal man sette fingeren på noe, måtte det være at det kunne vært mer dynamikk i trommene og at rytmegitaren kunne vært tightere på noen få plasser. 

Låter å laste ned: Alle!