Utsøkt og elegant

Den unge pianisten fra Trondheim, Håkon Skogstad, imponerer med en utsøkt eleganse og snedig finesse på debutalbumet sitt, Two Hands to Tango. Temaene varierer mellom alvorlig som i Tristezas de un double S, og lystig som i Milonga Impromptu. Det er en lekenhet over musikken som gjør at vi glemmer at det er en soloplate. Man trenger verken være ihuga jazz- eller klassisk-interessert for å nyte dette albumet. Musikken fenger og utfordrer på samme tid. 

Den åpner med Los Mareados, som lyder veldig nordisk i starten, men som stykkevis nærmer seg tangoens univers. Temperamentet minner om Grieg. 

Andrekuttet, Sentimiento Tanguero, er en meget passende fortsettelse men drar det hele opp til neste gear, mens tredjekuttet, Tango del Ángel, er mer lidenskapelig.  

Felicia berører flere deler av følelsesspekteret. Vi kjenner ikke igjen Sur i Skogstads versjon, men den er emosjonell og storslått på samme tid. Norte er en rocka tango med dramatiske virkemidler, mens El Marne ligner mer det man forbinder med tradisjonell tango. Canaro en Paris er en frisk og livsbejaende liten sak som gjør at man får lyst til å sette hele platen på repeat. 

Alt i alt et uortodoks men spennende album.