Tøff oppfølger

Bergensartisten Haavard Skaatun følger opp debutalbumet «Flying in the Free» (2015) som ble spilt inn i Nashville, med en veldig lik langspiller, innspilt i Nidaros Studio i Trondheim. 

Helt ærlig hører jeg ikke forskjell. Låtene og produksjonen låter ganske likt, bortsett fra at sangene på debuten var hakket mer fengende og mer moderne. Albummene er en salig blanding av tradisjonell country, moderne country rock, southern rock og americana. 

Tittelen på den siste skiva, A Viking in Dixieland, henspiller IKKE på hans egen rolle i det internasjonale country-miljøet, som en Espen Askeladd fra Norge som gjør suksess med countrymusikken, selv om kutt nummer 7; Norway kan gi inntrykk av at dette er et konsept. Det hadde vært kult å gjøre, om han faktisk hadde hatt stor suksess internasjonalt. Selv om vår Askeladd sakte men sikkert gjør seg mer og mer markert i utlandet er de amerikanske countrylistene den vanskeligste utfordringen man kan ta på seg som europeisk artist. Det skal vel mer enn én Nashville-plate å vise til, ettersom «alle» norske country-artister med respekt for seg selv spiller inn plate i Sørstatene om dagen. 

Oppfølgeren har en rekke tøffe låter, men manger de tydelige radio-hittene (bortsett fra kanskje singelen Perfect Summer) og allsang-numrene. 

Dersom Skaatun satser i det lange løp, kan det betale seg. Det eneste som ødelegger for countrymusikkens anseelse her til lands, er den forferdelige danseband-country´en, som Haavard heldigvis ikke står for. Vår mann, Skaatun, ser heldigivs ut til å ha et apparat som kan hjelpe ham internasjonalt, slik at han ikke er avhengig av megasuksess på norsk jord. 

Konklusjon: Det spørs om skiva egner seg til å gjøre noen nye musikklyttere country-frelst, men den vil nok bli varmt tatt imot av hardbarka americana- og country-fans som har en umettelig appettitt for slik musikk.