Svært fengende

Teknisk sett er ikke dette albumet noe mesterverk. Her er følelser i spillingen prioritert fremfor teknisk fullkommenhet. Det hører man på lyder som ikke skal være der, men som bidrar til en følelse av at albumet er spilt inn live i studio, slik man som oftest gjorde før 1980-tallet. Albumet heter Snipp, snapp, snute og består av viser fremført av Jarle Obrestad fra Jæren, med band. 

Låtene er svært fengende og mangler ingenting fra å kunne slå an på radioen. Noen vil sikkert si at dette ikke låter moderne nok, men musikken på dette albumet er tidløs nasjonalromantikk av beste kaliber. Man hører at musikerne mener det de fremfører. 

Musikken har et preg av country, slik seg hør og bør med viser i dag. Med andre ord er dette mer americana enn visemusikken Lillebjørn Nilsen, Jan Eggum og Ole Paus står for.  

Åpningsnummeret «Eg er på veg» er drivende godt og ber om å bli repetert. Den fungerer best i bilen mens man durer nedover landeveien med åpne sletter, som han synger om i sangen, på begge sider av veien. 

Oppfølgingssporet tar tempoet litt ned men er behagelig lytting. På tredje kutt går tempoet opp igjen og maler sommerstemning og glade dager. «Himmel over Jæren» er kanskje albumets flotteste melodi, men det er ikke fritt for at den minner om noe man har hørt før - kanskje fra seint på 70-tallet eller begynnelsen av 80-årene. 

«Første gong eg traff deg» forteller en flott historie om hvordan mann møter kvinne, men har dessverre noen språklige snarveier som ikke sitter helt godt hos anmelderen. 

«Viså di» er en altfor «busy» låt til at et er så ekelt å høre hva Obrestad synger om. Her kunne det vært et fortrinn å tone ned banjoen. 

«Livet er et spill» bringer tankene mot alle puddelrockbandene som på slutten av 1980-åra begynte å lage akustiske stadionlåter med allsangtema. Denne gjør seg helt sikkert på pub´en på Vestlandet en fuktig lørdagskveld. 

«2000 på arbeidsplassen», «Morgen-yr», «Godnatt framføre trappå», og «Lys til ein kvardag» er ikke like minneverdige, men albumet avsluttes med den vakre folkeaktige melodien «Lamslått og trollbunden», som om den var tatt rett ut fra en episode av Norge Rundt.