Sovepille i glitterpapir

Aurora Aksnes har i løpet av det siste halvannet året gjort seg bemerket nasjonalt og internasjonalt med sin naive og uskyldige popmusikk. Det er fristende å kalle dette for reklamemusikk, for det er hva hennes debutalbum "My Demons Greeting Me as Friend" låter som. Den spede, unge kvinnen fra Os utenfor Bergen, som ser ut som en barneskoleelev, har på nærmest uforklarlig vis fjetret media og en variasjon av lyttere i både Norge og USA. Javisst er det ufarlig popmusikk, nærmest strippet for friksjon, men samtidig såpass moderne og melankolsk i lydbildet at studenter kan like det, og voksent og søtt nok til at de middelaldrende kan kjøpe det. Dermed kan det skli rett inn på VG-lista.
Det er forfriskende med en artist som synger tekster det går an å forstå, uten at tekstene handler om sex, dop og dekadanse. Det funker på oppe-låtene hvor Aurora låter som en kulere og yngre versjon av Bertine Zetlits med bedre engelsk. Det som trekker ned er at det blir for soft og ensformig til at det engasjerer i lengden. Det er få låter som stikker seg ut, og som man husker. Aurora er nok en av de hotteste artistene akkurat nå, men dette albumet blir for anonymt, pent og pyntelig til at den vil gå inn i noen rekke av minneverdige plater for fremtiden. Den blir som en sovepille innpakket i glitterpapir.