Mindre macho - færre hits

DumDum Boys album «Armer og bein» åpner sterkt med «Lange dager». Dette er ingen hit-låt men gr lovnader om friskt driv i kjent DumDum-stil. 

Oppfølgerlåta «Champagne på senga» låter litt mer kontinental - nesten i metroseksuell Kent-stil. Skuffende kjedelig melodiføring her.  

Tredjesporet «Full fyr» er et forsøk på en radiovennlig poplåt, med snille gitarer og et lullende dekke av synth. Her er det nok et Kent-inspirert øyeblikk. 

På fjerdekuttet «Frem fra glemselen» er vi tilbake i garasjen med rufsete gitarer á la ZZ Top. Låta vokser på en når du innser hvor mye følelser som ligger i refrenget. 

Midtveis i skiva finner vi «Den perfekte storm», den obligatoriske balladen. Dette er ingen «Tyven, tyven», men ganske nær.  

Sjettte sangen, «Supernova», høres ut som en Tweeterfriendly Music-hybrid. Tweeeterfriendly Music er som kjent gitarist Kjartan Kristiansens sideprosjekt med HP Gundersen og Leslie Ahern fra Bergen. Dessverre er dette en låt de kunne ha spart seg for. 

«Gi meg ømhet» synger Prebble Houmb på «Torden i det fjerne», og er symptomatisk for hele albumets stemning, tema og tone. Borte er den macho imagen som DumDum er kjent for og som de mest rocka klassikerne deres øser av. 

Kjartan Kristiansen er landets mest undervurderte tekstforfatter, og riffene hans er nesten like gode som tekstene. PÅ dette comeback-albumet, som jeg velger å kalle det, er det melodiene det skorter på. De er rett og slett ikke like fengende som det gutta er kjent for. Her er rett og slett for mye fyllmasse. Sounden er på plass, engergien er der og de har ikke glemt gamle kunster, men jeg savner hit-låtene.