Janove sitt soloalbum Hengtmann låter litt som om Kaizers Orchestra fikk barn med Lars Winnerbäck.
Hengmann åpner med en ballade som med litt velvilje kunne vært en Kaizers-låt, bare uten trekkspill og oljefat, men har den umiskjennlige Janove-signaturen.
Stormen er annen ballade som minner svært mye om Don Henleys 80-talls-hit Boys of Summer.
Tittelsporet bringer tankene til en annen åttitals-hit jeg ikke klarer å sette fingern på.
Våpen er en Björn Afzelius-lydende duett med Ane Brun han kunne ha spart seg for.
Klappjakt er albumets friskeste låt med skikkelig 60-talls-throwback i riffet.
Pyramindene er en Beatlesk hippie-sak som bare mangler sitaren for å være komplett.
I Øyeblikkfanger står 80-tallsklisjeene i kø igjen, og håpet om et interessant avslutningsspor har aldri vært større.
Drittsekk er nesten en rap-låt, men uten å være det. Morten Abel har gitt ut bedre snakkelåter enn dette. Onkl P trekker opp helhetsinntrykk men det redder ikke låta.