Hverdagsbetraktninger fra et respatex-bord ved kjøkkenvinduet 

Anders Jektvik fra Hitra er kjent for sin andreplass i TV-konseptet Norske Talenter 2012 og ga 1. februar 2013 ut sitt debutsoloalbum «Aill kjenne aill» hvor han blander norsk visetradisjon med amerikansk visetradisjon (tenk country og blues) og synger på dialekt. 
Frykt ei! Dette er ikke noe hastverksprosjekt eller spin-off-produkt kokt sammen for å slå mynt på et TV-tryne. Et par av låtene sang han alt under selve konkurransen, og dette er låter som er blitt til over tid. 

Beroligende bass 
Låtene i starten er rolige, men har den vuggende stilen lik Kari Bremnes og Leonard Cohen. 
Umiddelbart tenker man at denne platen er laget for å stjele norske fans fra Leonard Cohen. Stemmen til Anders har nemlig denne bassen og beroligende kvaliteten ved seg. 
Men etter hvert finner man ut Anders Jektviks musikk og stemme har flere kvaliteter. Når han synger med lysere stemme minner han litt om Åge Aleksandersen (kanskje mest på grunn av dialekten og musikkstilen). 
Stilmessig ligger han trygt i et fornorsket americana-land á la Hellbillies, Odd Nordstoga og Eric Clapton på sitt mest neddempede. 

Midt i mellom 
Tekstene er ikke like barnlige som Lillebjørn Nilsens, like rett fram som Åge Aleksandersens eller like vakre og såre som Hellbillies eller Stein Torleif Bjella sine. De er et sted midt i mellom. Passe poetiske og passe personlige, med en dæsj nasjonalromantikk og eventyrfantasi. 

Drukner litt 
Jektvik har en fløyelsmyk og varm stemme. Han kan synge. Håndverket er solid. Men sluttproduktet er kanskje litt for snilt til at det skiller seg veldig ut. Hans fortrinn er den dype stemmen i kombinasjon med dialekten. Låtene hans sklir glatt in på NRK P1 alle sammen, men albumet mangler en åpenbar hit. Dessverre drukner stemmen hans litt i instrumenteringen på de roligste låtene med høyest Cohen-faktor. 

Duft av vafler og kaffe 
Oppsummering: Tenk deg Åge Aleksandersen, Leonard Cohen, Odd Nordstoga og Frode Alnæs i samme band. Slik låter denne skiva. Det er trygt, hjemmekoselig, med duft av vafler og kaffe, og tidløst som en lusekofte.