Godkjent uten å overraske

Thomas Dybdahls syvende langspiller er en av de roligere, men har den umiskjennelige Dybdahl-vibe´n med myke gitarer, sår - nesten hviskende stemme som stiger i intensitet med musikken og subtile refrenger. Som vanlig er musikken veldig nedpå, og vi skal helt til spor nummer 6, Bonnie & Clyde, for å finne en låt med litt tempo. Likevel er inderligheten vi kjenner fra Dybdahls univers ikke helt tilstede på denne platen. Det vil si, utenom første låta. Stemningen er likevel laidback. Bonnie & Clyde er nok radiolåta som vil selge albumet. Den svinger suggererende og egner seg utmerket som en kjøre-nedover-motorveien-om-natta-låt. 

Spor 7 er låta som allerede spilles på radio. Den er i ordentlig Sheryl Crowe-stil og heter «3 Mile Harbor». På spor 8, Born & Raised, er vi tilbake i den filmatiske og svevende landskapet med klassisk gitar, mye klang og mye luft. Dette er balsam for sjelen, for å bruke en utslitt Idol-klisjé. På spor 9, Just a Little Bit, nærmer Dybdahl seg et Bernhoft-aktig RnB-domene, mens avslutningssporet Bleed er i litt mer kjent Thomas Dybdahl-stil, selv om det ikke helt er det samme signatur-soundet som på åpningslåta. 

Alt i alt er dette en variert skive, så variert en Dybdahl-plate kan bli, formodentlig. Her er dynamikk og sjangervariasjon som gjør at alle Dybdahl-fans kan finne noe de liker. Likevel savner jeg noe av den sjelevrengende sårbarheten som Dybdahl ble kjent for.