Friskt pust i viselandskapet

Åsmund Nesse er en viseartist fra Bømlo som nylig ga ut sitt andrealbum Viser frå Vesterland. Skiva er spilt inn live i studio og det hører man tydeligst på vokalarbeidet. Det er ikke dårlig, men her er innslag av øyeblikk hvor timinga og tonene er upresise, noe som gir et menneskelig uttrykk. I motsetning til mange av hans norske sjangerkolleger, har Nesse en behagelig stemme og en ekstra porsjon innlevelse å by på. Lyden er det ingenting å utsette på. 

Nå svømmes vi over av viseartister som mer eller mindre er ute etter å bli den nye Eidsvåg, Paus, Nilsen, Kalvik eller you name it. Selv om dialekten minner om avdøde Kenneth Sivertsen, er Åsmund Nesse en artist som har beholdt sitt eget særpreg, på kanten til harry, på kanten til altfor nasjonalromantisk, men hele tiden med en humor, varme og sjarm, og ofte poetisk. 

Dette er verken høykultur eller lavkultur, men litt både og - noe som kan gjøre at folk flest vil slite med å gjøre ham til sin egen. 

I det ene øyeblikk kan språket være platt og klisjéfylt, men aldri påtatt, mens det i neste er dyptfølt og reflektert.  

Arragementmessig prøver artisten heller ikke å finne på kruttet på ny, men råskapen og den tjukke dialekten fungerer som et friskt og kompromissløst avbrekk til den polerte og gjennomstriglede vise-pop´en. 

Nesse er best på de rolige låtene med fingerspill, hvilke er høyt representert på denne langspilleren, men Jonsok sparker friskt ifra seg med raspegitar og rockepreg.