For dem som savner Pantera

Once Awake er et thrash metal-band fra Bergen som nylig ga ut albumet «Ever so Cold». 

Bandet evner å gjøre sjangeren aktuell igjen etter at amerikanske Pantera ble oppløst som følge av gitarist Dimebag Darells bortgang.  

Skiva åpner med en litt kjedelig intro bestående av akustiske gitarer, som låter litt sloppy og som gjør at jeg ikke klarer å la være på Jon Bon Jovis solo-album «Blaze of Glory» fra 1990. 

Neste spor, «My Final Verdict» setter sporet for en litt småtreig start, men det hele tar seg kraftig opp med låt nummer tre, som er tittelsporet. Låta gir den rette vitamininnsprøytningen for dem som sitter og sovner over pensumbøker foran eksamen eller generelt sliter med å holde energien oppe i vintermørket. 

Det later til at bandet henter inspirasjon fra gamle helter som Megadeath og Metallica i tillegg til nevnte Pantera. Vokalisten har den rette growlinga og bandet låter tight som fy. På spor 5 bryter de heldigvis opp med et melodiøst refreng med clean vokal, noe som gir et deilig avbrekk. I den påfølgende sangen, «Limitations» er det lead-gitaren som står for melodiføringa på refrenget. 

På et album med 13 spor, er det fritt for at man savner mer av det melodiøse. Growlinga gjør låtene mer like enn de trenger å være, noe som gjør at man raskt går lei dersom man ikke er blodfan av sjangeren, spesielt når vi snakker om låter som er i gjennomsnittet fire minutter lange. 

Spor nummer 7, «Devils Institution», er nærmest for en ballade å regne, med akustiske gitarer i introen og lavt tempo. Men det mangler langt mer melodiske innslag for å lage en episk ballade, noe både Metallica og Pantera gjorde steinbra. 

På spor 8, «Endless Waves» nærmer musikken seg nemlig nu metal á la Korn, noe som virker litt kleint. Men det er ikke verre enn at det tar seg opp igjen på spor 10, hvor de tar den helt ut med «Corrupt Mentality».

Alt i alt er dette en akseptabel debut fra et solid metal-band.