Falmet til et trist nivå

Både låtene og produksjonen gir inntrykk av at dette er spilt inn i en kjeller med litt for lite luftsirkulasjon, hvor tida har stått stille siden 1988. Overkomprimerte trommemaskiner i lag med gitarer har ikke vært noen god idé siden tidlig nittitall. Lydbildet forøvrig er tidvis enda mer retro og henter inspirasjon fra både 60- og 70-tallet. Hadde det ikke vært for A-Ha sin suksess, hadde vi aldri hørt om Savoy. Så anonymt, kjedelig og dårlig er prosjektet. Tekstene er også ungdomsskolenivå: «January - January Thaw, everything is different from before. January - January Thaw, must have been the strangest thing I saw». 

Nå kan det hende Paul Waaktaar og co driter i å være kontemporær og relevant, eller god, for så lenge det finnes en million A-Ha-fans, vil sikkert 100.000 av dem like Savoy. Dette er med andre ord et sideprosjekt som er blitt kjent som et spin-off-produkt. Selv om de har hatt sin fortjente oppmerksomhet med hit-singelen Velvet, er dette over 20 år siden. Savoy anno 2018 er falmet til et trist nivå.